Transmittanssensor: Transmissometer

Hvorfor vil jeg måle transmittans?

Et transmissometer måler prosentandelen av lys som slippes gjennom langs en fast bane. Solinst Eureka integrerer tre transmissometre, som er montert eksternt på Manta-multisonden.

Lysgjennomgang er en nøkkelfaktor i økologien i vannsystemer. Synlig stråling, eller lys, fra solen gir den energien som er nødvendig for havstrømmer og vinddrevne bølger. Når noe av denne energien omdannes til varme, bidrar det til å danne det tynne laget med varmt vann nær havoverflaten, som er grunnlaget for det meste av livet i havet.

Synlige bølgelengder av lys fanges opp av klorofyllholdige marine planter, som deretter lager sin egen mat gjennom fotosyntesen. De organiske molekylene som dannes i denne prosessen, er en viktig energikilde for mange små organismer som utgjør basen i næringskjeden. Alt liv i verdens havområder er til syvende og sist avhengig av lyset og fotosyntesen som det setter i gang.

Hvordan måles transmittans?

Forskere har utviklet flere ulike metoder og instrumenter for å måle lysgjennomgang i vann. Den enkleste målemetoden innebærer bruk av Secchi-skiven, en hvit plate med en diameter på ca. 30 cm (12 tommer). Den festes horisontalt til et tau som er merket i meter. Platen senkes deretter ned i sjøen, innsjøen eller andre vannforekomster. Dybden der skiven mistes av syne, noteres ved hjelp av tauets markeringer. Dette gir et grovt estimat av dybden hvor lyset trenger inn.

Et mer sofistikert apparat for måling av lystransmisjon er nefelometeret (som Solinst Eurekas turbiditetssensor), som måler spredningen av innfallende (innkommende) lys fra partikler i vannet. Den optiske tilbakespredningsmåleren og lysspredningsmåleren fungerer på samme måte ved å projisere en lysstråle ned i vannet. En detektor på instrumentet måler hvor mye lys som spres tilbake i det.

Et transmissometer måler lysdemping, eller summen av spredning og absorpsjon av lys i vann. Det projiserer en lysstråle med en kjent bølgelengde over en kjent avstand, og dataene kan brukes til å beregne hvor stor prosentandel av lyset som slippes gjennom. Transmissometre måler hvor mye lys som går tapt over en kjent avstand. Det maksimale signalet for et transmissometer oppstår når det ikke er noe mål mellom lyskilden og reseptoren. Verdien som leses av fra transmissometeret, registreres av Manta-multisonden som % Transmission.

Hva bør jeg vite om transmittansmålinger i felten?

Solinst Eurekas MantaPlus-sonder kan kobles sammen med et transmissometer. Transmissometeret monteres på utsiden av sonden. Tranmissometeret har et nytt monolittisk hus med en svært integrert optoelektronisk design som gir en kompakt løsning for undervannsmålinger av stråletransmittans. De optiske overflatene på transmissometre må rengjøres med jevne mellomrom for å sikre at de fungerer som de skal. Tilsmussing kan blokkere lyset og føre til skjeve avlesninger. Transmissometre med ulike banelengder er tilgjengelige, for eksempel 10 og 25 cm.