Trykksensorer: Overvåking av vannkvalitet

Dybdesensoren er montert i en fordypning i vannsondens sensorendekappe.

Hvorfor skulle jeg ønske å måle dybde eller nivå?

Dybde er avstanden under vannoverflaten. Nivå er det samme, bortsett fra at nivåsensorer er mer nøyaktige over et mindre område (vanligvis maksimalt 10 meter) enn dybdesensorer, og at de slippes ut i atmosfæren ved overflaten. Begrepet «nivå» brukes ofte om hverandre med nivå.

Dybde er, i likhet med GPS-posisjon, en verdifull markør for vannkvalitetsdata fordi den gjør det mulig å foreta sammenlignbare målinger over lengre tidsperioder.

I tillegg kan dynamikken i naturlige vannforekomster variere sterkt med vanndypet. For eksempel endres oppløst oksygen ofte fra nesten mettet til nesten null på dypt vann. Overvåking av oppløst oksygen som en funksjon av dybden gir en dynamisk modell som kan sammenlignes med andre fenomener, for eksempel nedbør, primærproduksjon eller fiskebestander.

Etappesensorer er verdifulle for overvåking av vannforekomster der en liten endring i vannstanden tilsvarer en stor endring i vannvolumet, for eksempel våtmarker. De er også verdifulle for vannforekomster der en liten nivåendring tilsvarer en forutsigbar hendelse, som for eksempel bevegelsen av en saltkile i en elvemunning.

Hvordan måles dybde og scene?

Dybde og vannstand måles ved hjelp av strekkmålesensorer, sensorer som reagerer på endringer i det hydrostatiske trykket (dvs. vanndybden). Merk at det hydrostatiske trykket påvirkes av det barometriske trykket (BP) – jo høyere BP, desto høyere hydrostatisk trykk. Dybdesensorer er referert til det absolutte nulltrykk, og er derfor uvitende om effekten av BP på det hydrostatiske trykket – dette er OK, siden små endringer i BP ikke utgjør noen stor forskjell hvis du måler dype vannmasser. Men etappesensorene er koblet til atmosfæren med et lite ventilasjonsrør for å sikre at endringer i blodtrykket ikke forveksles med endringer i det hydrostatiske trykket. Det kan være viktig hvis du er interessert i svært små endringer i vannstanden, ettersom en endring i blodtrykket på 10 mmHg ellers ville bli rapportert som en endring på 0,13 meter vann.

Det hydrostatiske trykket bestemmes delvis av vannets tetthet, og vannets tetthet øker med økende saltholdighet. Det betyr at hvis du tilsetter salt i en vannsøyle, vil dybde- og nivåavlesningene øke selv om vannstanden ikke endres. Men hvis du har en multisonde som også måler konduktivitet, kan du Solinst Eureka bruke ledningsevnen til å estimere saltholdigheten i vannet og bruke dette estimatet til å korrigere dybde- eller nivåavlesningen.

Dybde- og etappesensorer er fabrikkalibrert for helningsrespons, men må av og til kalibreres på nytt for nullstilling. Dette gjøres ved å kalibrere sensoren til null i luft, ideelt sett på stedet der målingene skal foretas.

Hva bør jeg vite om dybde- og scenemåling i felt?

Hva bør jeg vite om dybde- og scenemåling i felt?

Dybde- og etappesensorer har nesten ingen responstid. Ved store temperaturendringer kan det imidlertid ta rundt 10 sekunder før avlesningen stabiliserer seg.

Dybde- og nivåsensorer er helt innkapslet, bortsett fra en liten port, og krever derfor sjelden vedlikehold. Hvis du imidlertid merker at sensoren ikke lenger reagerer på endringer i vannstanden, må du kontrollere at sensorporten ikke er tilstoppet. Hvis den ser ut til å være tilstoppet, må du rengjøre den svært forsiktig ved å sprute ut tilstoppingen med en injeksjonssprøyte fylt med rent vann. Ikke stikk nålen inn i porten.

Etappesensorer bruker kabler med en tørketrommel (tørkemiddelbeholder) i overflatenden av kabelen. Tørkemiddelbeholderen absorberer vann som ellers kan blokkere ventilasjonsrøret med kondens. Det er lurt å skifte ut tørkemidlene i tørketrommelen én gang i året, eller oftere ved behov.